SIFOs referansebudsjett forklart

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

SIFOs referansebudsjett er Norges mest brukte målestokk for hva det koster å leve et vanlig liv. Banker bruker det når de vurderer lånesøknader, gjeldsrådgivere bruker det i arbeidet med husholdninger i økonomisk trøbbel, og du kan bruke det til å sjekke om ditt eget forbruk er rimelig. Her er hva budsjettet dekker, hva det ikke dekker, og hvordan du bruker det i praksis.

Hva er referansebudsjettet?

Referansebudsjettet er et standardbudsjett utarbeidet av Forbruksforskningsinstituttet SIFO, som i dag er en del av OsloMet – storbyuniversitetet. Det viser hva ulike typer husholdninger trenger for å opprettholde et forbruk som er nøkternt, men rimelig: et nivå som gir et alminnelig liv i Norge i dag, uten luksus, men også uten at man må gi avkall på det de fleste regner som normalt.

Budsjettet bygger på konkrete varekurver. SIFO har vurdert hva en person i en gitt alder trenger av mat, klær, hygieneartikler, fritidsutstyr og så videre, og priset varene i vanlige butikker. Tallene oppdateres hvert år, slik at de følger prisutviklingen.

Hva dekker budsjettet?

Referansebudsjettet er delt i to hoveddeler:

• Individspesifikke utgifter – det hver person i husholdningen trenger: mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, lek, sport og mediebruk, samt reiseutgifter. Beløpene varierer med alder og kjønn.
• Husholdsspesifikke utgifter – det husholdningen har felles: andre dagligvarer som vaskemidler og papir, husholdningsartikler, møbler, og mediebruk og fritid. Disse øker med antall personer, men ikke proporsjonalt.

I tillegg kan du legge til utgifter som ikke alle har, som barnehage, SFO og bil. Det gjør det mulig å tilpasse budsjettet til din husholdning.

Hva er ikke med?

Dette er det viktigste å forstå før du bruker tallene: Referansebudsjettet er ikke et komplett husholdningsbudsjett. Blant annet er disse utgiftene holdt utenfor:

• Boutgifter – husleie eller renter og avdrag på boliglån, felleskostnader og kommunale avgifter
• Strøm og oppvarming
• Gjeld – renter og avdrag på forbrukslån, billån og studielån
• Ferie og fritidsreiser, alkohol og tobakk

Disse postene varierer så mye mellom husholdninger at de ikke gir mening som standardtall. Du må derfor legge til dine egne faktiske boutgifter, strøm og gjeldsbetjening for å få et fullstendig bilde. Et vanlig feilgrep er å sammenligne hele forbruket sitt med referansebudsjettet og konkludere med at man bruker «alt for mye» – når forskjellen egentlig er husleie og strøm.

Slik bruker du referansebudsjettet i ditt eget budsjett

1. Finn dine faktiske utgifter. Gå gjennom kontoutskriftene for de siste to–tre månedene og sorter utgiftene i de samme kategoriene som SIFO bruker.
2. Hent referansetallene. Bruk kalkulatoren og legg inn alle i husholdningen.
3. Sammenlign post for post. Se hvor du ligger over og under. Ligger du langt over på mat eller fritid, er det der du har mest å hente.
4. Legg til boutgifter, strøm og gjeld. Disse er ikke med i referansebudsjettet, men må med i ditt eget.
5. Sett realistiske mål. Referansebudsjettet er ikke en fasit – men det viser hva som er mulig for en husholdning som din.

Les mer om hvordan du setter opp hele budsjettet i guiden slik lager du et budsjett som holder, og om hvorfor en økonomisk buffer bør være en egen post.

Referansebudsjettet og lånesøknaden

Når du søker om lån, skal banken etter utlånsforskriften vurdere om du har råd til å betjene lånet – også om renten stiger. For å gjøre det trenger banken et anslag på hva du bruker til livsopphold. Mange banker tar utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett, eventuelt med egne justeringer. Det betyr at banken regner med et visst forbruk selv om du selv mener du lever billigere.

Dette er en av grunnene til at lånerammen kan bli lavere enn du forventer. Har du barn, øker referansebeløpet merkbart, og det reduserer hvor mye banken mener du kan betale i renter og avdrag. Også ved mikrolån og andre forbrukslån skal långiveren gjøre en kredittvurdering, og et avslag kan skyldes nettopp at budsjettet ikke går opp når livsoppholdet regnes realistisk.

Ikke det samme som namsmannens eller NAVs satser

Det finnes flere «satser for livsopphold» i Norge, og de blandes ofte sammen:

Namsmannens og NAVs satser er laget for helt andre situasjoner og ligger lavere enn referansebudsjettet. Les mer om livsoppholdssatser ved trekk hvis du har fått utleggstrekk.

Begrensninger du bør kjenne til

Referansebudsjettet forutsetter at du kjøper nye varer til vanlige priser og lager mat hjemme. Kjøper du mye brukt, handler på tilbud og planlegger måltidene, kan du leve godt under budsjettet. Bor du i et område med høye priser, eller har særlige behov på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan det motsatte gjelde. Bruk derfor tallene som en pekepinn, ikke som en regel – og stol mer på dine egne kontoutskrifter enn på gjennomsnitt.

Ofte stilte spørsmål

Hva er SIFOs referansebudsjett?

Et standardbudsjett fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet som viser hva ulike husholdninger trenger for et nøkternt, men rimelig forbruk. Det oppdateres årlig og brukes av blant annet banker og gjeldsrådgivere.

Er husleie og strøm med i referansebudsjettet?

Nei. Boutgifter og strøm er holdt utenfor fordi de varierer for mye mellom husholdninger. Du må legge til dine egne faktiske kostnader.

Hvor finner jeg tallene for min husholdning?

Bruk den offisielle kalkulatoren på OsloMets nettsider. Den regner ut beløpene etter alder og kjønn for hver person og lar deg legge til barnehage, SFO og bil.

Bruker bankene SIFO når jeg søker lån?

Mange banker tar utgangspunkt i referansebudsjettet når de beregner hva du trenger til livsopphold i kredittvurderingen. Derfor regner banken med et visst forbruk selv om du lever billigere.

Er referansebudsjettet det samme som namsmannens livsoppholdssats?

Nei. Namsmannen bruker egne, lavere satser ved utleggstrekk og gjeldsordning. NAV har også egne veiledende satser for sosialhjelp. Referansebudsjettet beskriver et rimelig forbruksnivå, ikke et minimum.