Inkasso forklart

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Inkasso er profesjonell innkreving av en ubetalt regning. Prosessen følger faste trinn og klare regler: før et krav kan sendes til inkasso, skal du alltid ha fått et inkassovarsel med minst 14 dagers betalingsfrist, og salærene et byrå kan kreve, er bestemt ved lov. Her er hele forløpet – og rettighetene dine på hvert trinn.

Purring og inkassovarsel er ikke det samme

Her er det viktig å skille mellom to ting som ofte blandes sammen. En purring (betalingspåminnelse) er frivillig – kreditor kan sende en påminnelse etter forfall, men er ikke forpliktet til det. Et inkassovarsel er derimot lovpålagt: før et krav kan sendes til inkasso, må du ha fått et skriftlig inkassovarsel med minst 14 dagers betalingsfrist, sendt tidligst på forfallsdagen. Kreditor kan altså hoppe over purringen og gå rett til inkassovarsel, men aldri hoppe over selve inkassovarselet.

Betaler du innen fristen i inkassovarselet, stopper det der, med kun et eventuelt lite purregebyr. Gjør du ikke det, kan kravet overføres til et inkassobyrå, og da påløper inkassosalær på toppen av gjelden. Salæret øker etter hvor langt saken har kommet.

Hva et byrå lovlig kan kreve

Inkasso reguleres av inkassoloven og inkassoforskriften, og Finanstilsynet fører tilsyn. Gebyrene er fastsatt i forskrift og øker trinnvis etter hvor langt saken har kommet – ikke etter byråets forgodtbefinnende. Purre- og inkassovarselgebyr har et lovbestemt maksbeløp (kr 38 per varsel i 2026; en andel av inkassosatsen, som justeres jevnlig). Byrået skal dessuten opptre etter god inkassoskikk: de kan ikke bruke urimelige påtrykksmidler, true, trakassere eller villede deg, eller kontakte deg på urimelige måter. Du kan lese mer om kravene til god inkassoskikk, og finne utfyllende veiledning om inkasso og rettighetene dine hos Inkassoguiden.

Forsinkelsesrente

I tillegg til salær påløper forsinkelsesrente på selve kravet fra forfall. Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet to ganger i året (1. januar og 1. juli) og er vesentlig høyere enn vanlig lånerente. Jo lenger et krav står ubetalt, desto mer vokser det – derfor lønner det seg å gjøre opp eller inngå avtale så tidlig som mulig.

Dine rettigheter: bestride et krav

Mener du at kravet er feil, foreldet eller omtvistet, kan du bestride det skriftlig og forklare hvorfor. Når et krav er bestridt med saklig grunn, skal utenrettslig inndriving som hovedregel stanse – byrået kan ikke bare kjøre videre. Da må kreditor eventuelt bringe saken inn for forliksrådet eller domstolen for å få avgjort om kravet er berettiget. Ta vare på all skriftlig kommunikasjon, og send innsigelsen så tidlig som mulig.

Hvis kravet ikke gjøres opp

Betales fortsatt ikke kravet, kan kreditor gå videre rettslig – via forliksrådet og deretter namsmannen, som kan ta utlegg og trekke i lønn. Det er også på dette stadiet en betalingsanmerkning kan bli registrert. Jo tidligere du tar tak, desto flere og billigere løsninger finnes. Har flere krav hopet seg opp, se ut av gjeldsfellen.

Klage på et inkassoselskap

Opplever du at et byrå bryter god inkassoskikk – for eksempel ved trakassering, urimelige gebyrer eller å fortsette inndriving av et bestridt krav – kan du klage. Ta det først opp skriftlig med byrået. Fører det ikke frem, kan saken bringes inn for Finanstilsynet, som fører tilsyn med bransjen, eller for relevant klagenemnd. Du har rett til å bli behandlet korrekt, uansett hvor mye du skylder.

Slik unngår du at en regning går til inkasso

Det beste er å hindre at det går så langt. De aller fleste inkassosaker kunne vært unngått med tidlig kontakt. Får du en regning du ikke klarer, ring eller skriv til kreditor før forfall og be om utsettelse eller en betalingsavtale. Sett opp eFaktura og avtalegiro på faste regninger, så du ikke glemmer forfall. Åpne posten – også den kjedelige – slik at du fanger opp varsler i tide. Og har du flere regninger du ikke klarer samtidig, prioriter de viktigste (bolig, strøm, mat) og søk hjelp tidlig.

Når inkasso rammer noe livsviktig

Enkelte krav er ekstra viktige å håndtere raskt fordi konsekvensene er store: ubetalt husleie kan i verste fall føre til utkastelse, og ubetalt strøm kan føre til stenging. Slike krav bør du prioritere foran usikret forbruksgjeld som smålån og kredittkort. Er du i en situasjon der du ikke klarer det livsnødvendige, har du rett til hjelp – ta straks kontakt med NAV, som kan gi økonomisk rådgivning og i akutte tilfeller nødhjelp.

Relaterte guider om gjeld og inkasso

Inkasso i praksis: purring og inkassovarsel, forsinkelsesrente, god inkassoskikk og klage på inkasso.

Når det blir tungt: intet til utlegg, livsoppholdssatser, foreldelse av gjeld og skattegjeld og restskatt.

Spesielle situasjoner: studielån og betalingsproblemer, gjeld ved samlivsbrudd og arv og gjeld.

Ofte stilte spørsmål

Er purring og inkassovarsel det samme?

Nei. En purring er en frivillig betalingspåminnelse – kreditor kan sende den, men er ikke pålagt det. Et inkassovarsel er derimot lovpålagt: det må sendes med minst 14 dagers betalingsfrist før et krav kan gå til inkasso. Kreditor kan hoppe over purringen og gå rett til inkassovarsel, men aldri utelate selve inkassovarselet.

Når kan et krav gå til inkasso?

Først etter at du har fått et skriftlig inkassovarsel med minst 14 dagers betalingsfrist, og fristen har løpt ut uten at du har betalt. Da kan kravet sendes til inkasso, og salær påløper. Betaler du innen fristen, stoppes prosessen.

Hvor mye kan inkassobyrået legge på?

Salærene er fastsatt i forskrift og avhenger av kravets størrelse og hvor langt saken har kommet. Byrået kan ikke kreve mer enn dette. Purre- og inkassovarselgebyr har et lovbestemt maksbeløp (kr 38 per varsel i 2026). Kommer det urimelige gebyrer, eller opptrer byrået truende, kan du klage – Finanstilsynet fører tilsyn.

Hva gjør jeg hvis inkassokravet er feil?

Bestrid kravet skriftlig så raskt som mulig og forklar hvorfor du mener det er feil. Når et krav er bestridt med saklig grunn, skal utenrettslig inndriving som hovedregel stanse til uenigheten er avklart, eventuelt av forliksrådet eller domstolen. Ta vare på all skriftlig kommunikasjon.

Kan jeg få en betalingsavtale med et inkassobyrå?

Ofte ja. Mange byråer godtar en nedbetalingsavtale hvis du tar kontakt og foreslår noe realistisk. Det er som regel bedre enn at saken går videre rettslig. Få avtalen skriftlig bekreftet, og hold deg til den. Klarer du ikke å betale i det hele tatt, kontakt en gjeldsrådgiver.

Kan et inkassobyrå ta pengene mine direkte?

Nei. Et inkassobyrå kan ikke trekke penger fra kontoen din eller lønna di på egen hånd. Tvangstrekk kan bare skje gjennom namsmannen, etter at kravet har fått tvangsgrunnlag. Frem til det er det du som bestemmer om og hvordan du betaler – derfor er det lurt å inngå en avtale før det går så langt.