Livsoppholdssatser forklart

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Når namsmannen tar utleggstrekk eller du er i en gjeldsordning, skal du alltid beholde nok til å leve. Hvor mye det er, bestemmes av de statlige livsoppholdssatsene. Her er hva satsene er, hva de skal dekke, og hvordan de brukes til å beregne hva du har igjen etter at gjeld er trukket.

Hva er livsoppholdssatser?

Livsoppholdssatsene er beløp fastsatt av staten som angir hvor mye en person eller husholdning minst skal ha igjen til livsnødvendigheter etter at gjeld er trukket. De brukes når namsmannen fastsetter et utleggstrekk, og når det beregnes hvor mye du kan betale i en gjeldsordning. Formålet er å sikre at ingen trekkes til under et forsvarlig minstenivå.

Hva satsene skal dekke

Livsoppholdssatsen skal dekke vanlige, nødvendige utgifter til dagliglivet:

• Mat og drikke
• Klær og sko
• Hygiene og helse (dagligdags)
• Telefon, internett og medier
• Fritid og andre personlige utgifter

Boutgifter kommer i tillegg og regnes for seg – rimelige utgifter til bolig og strøm trekkes fra før trekket fastsettes, sammen med livsoppholdet.

Slik brukes satsene i beregningen

1. Inntekten din legges til grunn.
2. Rimelige boutgifter (husleie/renter, strøm) trekkes fra.
3. Livsoppholdssatsen for din situasjon trekkes fra.
4. Det som er igjen er utgangspunktet for hvor mye som kan trekkes til gjeld.

Har du lav inntekt og høye nødvendige utgifter, kan resultatet bli at det er lite eller ingenting igjen å trekke.

Satsene justeres

Livsoppholdssatsene justeres årlig, normalt i takt med pris- og kostnadsutviklingen. Skal du regne nøyaktig, bør du derfor sjekke de gjeldende satsene for året. Den kommunale gjeldsrådgiveren kan hjelpe deg med å sette opp et korrekt budsjett etter dagens satser.

Bolig regnes for seg

Et vanlig misforståelse er at livsoppholdssatsen skal dekke alt, også husleie. Slik er det ikke. Rimelige boutgifter – husleie eller renter og avdrag på boliglån innenfor et nøkternt nivå, samt strøm og oppvarming – trekkes fra i tillegg til livsoppholdssatsen før et trekk fastsettes. Er boutgiftene dine urimelig høye, kan namsmannen legge til grunn et mer nøkternt nivå. Poenget er at både et sted å bo og et minstemål av dagligliv skal være sikret før noe går til gjeld.

Når satsene ikke strekker til

Noen opplever at selv med livsoppholdssatsene blir hverdagen svært stram – satsene er nøkterne og skal dekke det nødvendige, ikke gi rom for sparing eller ekstra. Merker du at det ikke går rundt, er det et tegn på at gjelden er for stor for inntekten, ikke at du «bruker for mye». Da bør du be den kommunale gjeldsrådgiveren se på helheten. Har du særskilte, dokumenterbare utgifter – for eksempel til nødvendig helse eller barn med spesielle behov – kan det tas hensyn til utover standardsatsene.

Ofte stilte spørsmål

Hva er livsoppholdssatser?

Det er statlig fastsatte beløp for hvor mye du minst skal ha igjen til livsnødvendigheter etter at gjeld er trukket. De brukes ved utleggstrekk og gjeldsordning for å sikre at ingen trekkes til under et forsvarlig minstenivå.

Hva skal livsoppholdssatsen dekke?

Den skal dekke vanlige nødvendige utgifter som mat, klær, hygiene, telefon, internett og fritid. Boutgifter kommer i tillegg og regnes for seg – rimelige utgifter til bolig og strøm trekkes fra før trekket fastsettes.

Får jeg beholde mer hvis jeg har barn?

Ja. Satsene er differensiert etter livssituasjon, med tillegg for hvert barn du forsørger. Har du barn, får du beholde mer. Derfor er det viktig å gi namsmannen fullstendige opplysninger om husholdningen din.

Endrer satsene seg?

Ja, livsoppholdssatsene justeres årlig, normalt etter pris- og kostnadsutviklingen. Skal du regne nøyaktig, bør du sjekke gjeldende satser for året. En gjeldsrådgiver kan hjelpe deg å bruke riktige tall.

Hva om det ikke er noe igjen etter livsopphold og bolig?

Da er det ikke rom for trekk, og namsmannen kan konkludere med «intet til utlegg». Det betyr ikke at gjelden slettes, men at det ikke er noe å trekke akkurat nå. Er situasjonen varig, bør du vurdere en gjeldsordning.

Gjelder samme sats for enslige og par?

Nei. Satsene er differensiert etter livssituasjon. En enslig har én sats, mens samboende og gifte har en annen, og det gis tillegg for hvert barn du forsørger. Grunnen er at faste kostnader deles i en husholdning med flere. Derfor er det viktig å oppgi riktig informasjon om hvem som bor i husstanden.

Teller barnetrygd og andre ytelser med?

Barnetrygd og enkelte øremerkede ytelser er ment å dekke bestemte behov, og behandles etter egne regler i beregningen. Det samme gjelder visse tilskudd. Hvordan hver ytelse vektlegges, kan variere, så gi namsmannen eller gjeldsrådgiveren fullstendig oversikt over inntektene dine, så blir beregningen riktig.

Kan jeg få beholde mer enn standardsatsen?

I utgangspunktet er satsene nøkterne og faste, men har du særskilte, dokumenterbare og nødvendige utgifter – for eksempel til nødvendig helsehjelp eller barn med spesielle behov – kan det tas hensyn til dette utover standardsatsen. Du må da dokumentere utgiftene. En gjeldsrådgiver kan hjelpe deg å få dem med.

Hvor finner jeg de gjeldende satsene?

Livsoppholdssatsene fastsettes og kunngjøres offentlig, og de gjeldende beløpene finnes hos myndighetene, blant annet via regjeringens sider og i forskrift. Fordi de justeres årlig, bør du alltid bruke satsene for det aktuelle året når du regner. Den kommunale gjeldsrådgiveren har oppdaterte tall og kan hjelpe deg å sette opp et budsjett som stemmer med dagens nivå.

Brukes satsene bare ved tvang?

Nei. Selv om de er mest kjent fra utleggstrekk og gjeldsordning, er livsoppholdssatsene også et nyttig referansepunkt når du selv skal lage et nøkternt budsjett. De viser hva myndighetene regner som et rimelig minstenivå for dagliglivet, og kan hjelpe deg å vurdere hvor mye du realistisk kan sette av til å betale ned gjeld.