God inkassoskikk – dine rettigheter

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Selv om du skylder penger, har du rett til å bli behandlet skikkelig. «God inkassoskikk» er et lovfestet krav som setter grenser for hva et inkassobyrå har lov til å gjøre. Her er hva det innebærer, hva byrået ikke kan gjøre, og hvordan du reagerer på brudd.

Hva god inkassoskikk betyr

Inkassoloven krever at inndriving skjer i samsvar med «god inkassoskikk». Det betyr at byrået skal opptre saklig og korrekt, ikke bruke urimelige påtrykksmidler, og ikke utsette deg for unødig belastning. Reglene er der for å beskytte skyldnere mot overtramp – for selv den som skylder penger, har krav på en anstendig behandling. Finanstilsynet fører tilsyn med at bransjen følger dette.

Dette har byrået ikke lov til

• True eller trakassere deg, eller bruke et truende språk.
• Villede deg om kravet, konsekvensene eller hva som kan skje.
• Kontakte deg på urimelige måter – for eksempel gjentatte oppringninger til alle døgnets tider.
• Kreve mer enn forskriften tillater i salær og gebyrer.
• Fortsette inndriving av et krav du med rette har bestridt.
• Utlevere opplysninger om gjelden din til uvedkommende, som arbeidsgiver eller naboer.

Dine rettigheter

Du har rett til å få vite hva kravet gjelder, hvem som er opprinnelig kreditor, og hvordan beløpet er satt sammen. Du har rett til å bestride et krav du mener er feil, og til å be om en betalingsavtale. Du har rett til å bli behandlet med respekt, og til å klage hvis du ikke blir det. Disse rettighetene gjelder uavhengig av gjeldens størrelse.

Slik klager du på brudd

1. Ta det opp skriftlig med byrået først, og beskriv hva som er galt.
2. Ta vare på dokumentasjon – meldinger, samtaler, brev.
3. Klag videre til Finanstilsynet eller relevant nemnd hvis det ikke løser seg.
4. Søk hjelp hos den kommunale gjeldsrådgiveren om du trenger støtte.

Les mer i slik klager du på inkasso.

Hvorfor reglene finnes

God inkassoskikk er ikke en høflighetsnorm, men et rettslig vern. Den som skylder penger, er ofte i en presset situasjon, og uten regler kunne inndriving blitt et pressmiddel som rammet både økonomi og verdighet. Derfor setter loven grenser: inndriving skal skje saklig, korrekt og forholdsmessig. Bransjen er underlagt løyve og tilsyn fra Finanstilsynet, og gjentatte eller grove brudd kan få konsekvenser for byrået. Vernet gjelder alle skyldnere likt, uansett hvor stor gjelden er eller hvorfor den oppstod.

Typiske gråsoner å være obs på

• Hyppige henvendelser som oppleves som press snarere enn saklig informasjon.
• Uklare eller villedende formuleringer om hva som «kan skje» hvis du ikke betaler.
• Gebyrer som ikke forklares eller som overstiger maksbeløpene.
• Fortsatt inndriving etter at du har bestridt kravet med saklig grunn.
• Kontakt via kanaler som eksponerer gjelden for andre.

Opplever du noe av dette, er det verdt å ta opp skriftlig. Du taper ingenting på å be byrået redegjøre for hjemmelen til det de gjør.

Ofte stilte spørsmål

Hva er god inkassoskikk?

Det er et lovfestet krav i inkassoloven om at inndriving skal skje saklig og korrekt, uten urimelige påtrykksmidler, trusler eller trakassering. Reglene beskytter skyldnere mot overtramp, og Finanstilsynet fører tilsyn med at bransjen følger dem.

Kan et inkassobyrå ringe meg når som helst?

Byrået kan kontakte deg om kravet, men ikke på urimelige måter, som gjentatte oppringninger til alle døgnets tider eller på en trakasserende måte. Opplever du dette, er det et brudd på god inkassoskikk som du kan klage på.

Kan byrået fortelle andre om gjelden min?

Nei. Byrået skal ikke utlevere opplysninger om gjelden din til uvedkommende, som arbeidsgiver, familie eller naboer. Å true med å gjøre det som pressmiddel er også et brudd på god inkassoskikk.

Hva gjør jeg hvis byrået truer meg?

Trusler og trakassering er ikke tillatt. Ta det opp skriftlig med byrået, ta vare på dokumentasjon, og klag videre til Finanstilsynet hvis det ikke opphører. Du skal behandles korrekt uansett hvor mye du skylder.

Gjelder god inkassoskikk selv om jeg faktisk skylder pengene?

Ja. Reglene om god inkassoskikk gjelder uavhengig av om kravet er riktig. Selv den som skylder penger, har krav på en anstendig og korrekt behandling. Du kan alltid klage på brudd, selv om du er enig i selve kravet.

Hvem fører tilsyn med inkassobyråene?

Finanstilsynet gir løyve til og fører tilsyn med inkassovirksomhet i Norge. Et byrå må ha bevilling for å drive inndriving, og gjentatte eller grove brudd på god inkassoskikk kan få konsekvenser for bevillingen. Det gir deg en reell klageadgang: opplever du overtramp, kan du melde fra til tilsynet.

Kan byrået kontakte arbeidsgiveren min?

Byrået skal ikke utlevere opplysninger om gjelden din til arbeidsgiver eller andre uvedkommende, og kan ikke bruke trussel om slik eksponering som pressmiddel. Enkelte lovlige skritt, som et utleggstrekk, involverer riktignok arbeidsgiver i selve trekket – men det er noe annet enn å røpe gjelden din som et virkemiddel.

Gjelder de samme reglene for utenlandske byråer?

Driver et byrå inndriving rettet mot personer i Norge, må virksomheten forholde seg til norske regler, inkludert kravet om god inkassoskikk. Møter du et byrå du er usikker på, kan du sjekke om det har nødvendig bevilling, og ta kontakt med den kommunale gjeldsrådgiveren hvis noe virker uryddig.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg opplever et brudd?

Skriv ned hva som skjedde, med dato og klokkeslett, og ta vare på meldinger og brev. Ta det opp skriftlig med byrået først og be dem redegjøre for grunnlaget. Retter de ikke opp, kan du melde forholdet til Finanstilsynet, og eventuelt til Datatilsynet hvis det gjelder personopplysninger. Den kommunale gjeldsrådgiveren kan støtte deg gjennom prosessen, og det koster ingenting å be om hjelp.